Gøy med agility

Picture1

I hundesporten agility skal hund og eier samarbeide for å komme seg gjennom en hinderbane på kortest mulig tid. Når hunden (og eieren) er godt trent, så går det fort i svingene. Dette gjør at sporten er belastende for hundens kropp, og hunder får derfor ikke stille på startstreken i offisielle konkurranser før de har fylt 18 måneder. Dette har skapt en myte om at hunder ikke kan starte med agility før de er minst ett år gamle, men det er selvfølgelig feil. Det er mange ting man både bør og kan begynne med før den tid.

Det man skal være forsiktig med med unge valper er imidlertid høyden på hopphindrene; små valper skal ikke hoppe høyt. Ofte legger man bare en stødig «bump» på bakken mellom hinderstøttene for å vise hunden at det er noe der man skal hoppe over.

Picture2

Det viktigste er nemlig at hundene lærer seg å sikte mellom hinderstøttene, og ikke hvor høyt de kan hoppe.

Slalom venter man også med til hunden har fylt 12 måneder. Ellers er det bare å bruke sunn fornuft og passe på at man ikke utsetter valpekroppen for ekstreme bevegelser som veldig knappe svinger i høy fart osv.

Picture3

Så hva begynner vi med, da? Jo, vi begynner med belønningene. De aller fleste hunder skjønner at godbiter er verdt å jobbe for, og mange synes også at det å få leke er såpass gøy at de vil jobbe for det. Hvis ikke, så er det en fordel å lære dem at lek er gøy. Og få ting her i verden er så kontaktskapende mellom hund og eier som det å trene og leke sammen! Under lekutviklingen sørger vi for at hunden har det gøy, samtidig som vi gradvis former leken slik at den blir et nyttig verktøy i treningen. Blant annet ønsker vi at hunden alltid skal komme tilbake til oss med leken. Det gjør treningen så mye mer effektiv.

Picture4

Tunnellene er morsomme, og ofte er det et av de første hindrene vi lærer hundene. Det mange ikke tenker på at det ligger mye miljøtrening bak en startklar agilityhund. Den skal løpe gjennom tuneller selv om den ikke vet hvor lang den er eller ser utgangen, den skal tåle å gå på et smalt bord høyt over bakken, den skal tåle at underlaget beveger seg og at enkelte hinder lager til dels høye lyder når hunden beveger seg over dem. Alle disse tingene er det en fordel å jobbe med så tidlig som mulig.

Og man trenger ikke nødvendigvis å bruke agilityhindre for å starte og trene på dette. En planke med en kloss under kan f.eks være en første erfaring med underlag som beveger seg når hunden går over den.

Picture5

I tillegg til selve hindrene, må hundene lære seg hvordan vi eiere «handler»; altså hva vi gjør når vi viser dem hvor og hvordan de skal bevege seg i banen. Det finnes flere systemer for hvordan man kan lede hunden gjennom banen. Felles for alle systemer er at hunden i hovedsak skal løpe i yttersving. Dette er rett og slett fordi hundene løper så mye raskere enn oss. I tillegg skal de lære å skille knappe svinger fra myke svinger, hvordan vi forteller dem at de skal hoppe et hinder fra motsatt side osv. osv.

Det er ingenting i veien for å lære hundene alt dette selv om de er unge. Så lenge man hele tiden tar hensyn til alder og modning, unngår ekstreme påkjenninger og bygger opp hunden gradvis.

Når man vet at agility er en belastende sport, er det også viktig å etablere gode vaner når det gjelder oppvarming og nedgåing av hunden og en selv. Slik kan man forebygge mang en skade.

Jeg startet å trene min egen hund, Ennen, med tanke på agility så snart jeg fikk henne. Da var hun 8 uker gammel. Da hun var nesten 2 år, kunne det se slik ut på agilitybanen:

https://www.youtube.com/watch?v=aM_wsZHW5b4

Kort oppsummert har opptreningen vært slik:

Fra 8 uker: belønningsutvikling: lekutvikling og ulike måter å servere belønninger på. Miljøtrening: trene på ulike underlag, krype over, under og gjennom ulike ting.

Fra 4 mnd: hoppteknikk på bumps/ lave hinder en gang pr mnd.

Fra ca. 7 mnd: økende høyde på hopphindre (inkl. hjul, mur osv).

Fra 12 mnd. Slalåminnlæring.

Deretter mer utvikling av teknikk og presisjon, opptrening av selvstendighet og innføring av manøvre som gjør det mulig for oss som ekvipasje å komme oss gjennom en bane så effektivt som mulig.

Hele veien har vi bygd opp vårt handlingssystem i form av at hun skal følge meg på høyre eller venstre side, hvordan jeg viser henne hvor og hvordan hun skal svinge, hvilken side hun skal ta hindrene fra osv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s